10 years challenge

Heisann! Den siste tiden har det vært en stor økning med tilbakeblikk og sammenligning på hva som har skjedd på 10 år. Når jeg skroller nedover Instagram finner jeg flere slike bilder daglig og jeg har nå fulgt trenden og funnet frem bilde av meg selv for 10 år siden. For 10 år siden så var jeg 14 – 15 år, gikk i 9 klasse og skulle stå til konfirmasjon den våren. Helt vilt, ja det er faktisk 10 hele år siden jeg sto til konfirmasjon. Jeg har funnet frem noen bilder fra sommeren 2008 og et fra konfirmasjonen og sommeren  2009.

I 2008 hadde jeg delvis min naturlige hårfarge, jeg hadde begynt så vidt å stripe det litt mørkere, men jeg husker vi hadde diskusjon hjemme og mamma ønsket ikke at jeg skulle farge håret mørkt enda, hun syntes jeg var for ung og skulle være naturlig. Så da holdt det med noen striper.
Men etter å ha klipt pannelugg så jeg jo ut som mamma og det gikk ikke lange tiden før håret ble farget for første gang. Så sommeren i 2009 hadde jeg blitt skikkelig brunette og jeg tror panneluggen forsvant kort tid etterpå.

Denne unge jenta på 14 – 15 år har vokst opp og forandret seg en del siden dette. Og jeg tenker at det er en bra ting. Jeg har gått fra å være en veldig usikker og kanskje litt redd jente som ikke turte å si meningen sin noen plass, redd for å være i veien og ikke bli likt. Til å stå opp for seg selv og de rundt meg. Jeg har landet fint på mine to egne bein, planta på jorden og blitt veldig trygg på meg selv, både i form av hva jeg sier, hvordan jeg oppfører meg og jeg er ikke så redd for ikke å skulle bli likt lengre. Jeg vet at vi alle er forskjellige og kan ikke være venner og ha god kjemi med alle, men jeg kan nesten alltid klare å holde en samtale med et annet menneske og jeg er ALLTID hyggelig og imøtekommende.

Hadde jeg fortalt Silje på 14 år at det kommer til å gå bra, om 10 år har du en bachelor utdannelse, tar videreutdanning, eier din egen leilighet og har fast jobb, hadde hun aldri i verden trodd meg. Dette er ting jeg nesten ikke turte å drømme om en gang. Jeg er utrolig glad for at jeg har kommet hit jeg er i dag, men jeg har ikke kommet hit uten å stå på og reist meg opp igjen de gangene motgangen kom og tok meg. For ja det har virkelig vært verdt det! Men det har også vært en prosess fylt med glede, tårer, hat, frustrasjon og mestringsfølelse. Eneste mulighet for suksess er å komme seg gjennom motgangen. Og det gjør man så lenge man tror, håper og kjemper seg videre. Reise seg opp igjen og ikke blir liggende. Ikke gi opp, men gjøre et nytt forsøk. Da kommer man langt!

0 kommentarer

Siste innlegg