Hei og hopp fine deg! Her har det rett og slett vært litt avkobling den siste uka og jeg har fordøyd informasjon og alt det som skjedde den dagen jeg var i Oslo, jeg tok jo en hel haug med blodprøver og legen stilte masse spørsmål, prøvde å få et godt innsyn i hvem jeg er og hvordan jeg har det med min kropp. Det ble ikke gjort så mye forhold til medisinering enda da hun ønsker å vente til alle prøvesvar er på plass. Det tar ennå noen uker før alle prøvesvar er kommet inn til henne så jeg må smøre meg med tålmodighet en måned til!
I mellomtiden har jeg hatt meg en deilig gåtur med Julie! Vi gikk i bøkeskogen og det ble en veldig deilig gåtur i fine omgivelser! Sola skinte og Brage var superklar for gåtur som vanlig! 😀
Etter gåturen fant vi ut at det var tid for litt lunsj og vi søkte opp plasser å spise i Larvik som var åpne i halv tolv tiden, da fant vi frem til Mayas, en sykt koselig kafe med masse digg mat som er laget fra bunn av. Og så mange deilige skoleboller og bakverk! Dette smakte vi ikke på da vi ble veldig mette av rundstykket vi spiste, men det så sykt godt ut! 😀
Jeg skal prøve å oppdatere dere litt mer de neste dagene! Men her går det mye i venting på prøvesvar og komme seg gjennom dagene på en god måte! Noen dager tilbringes fortsatt på sofaen, mens andre dager er jeg litt mer aktiv, tar vare på kroppen og kommer meg på utsiden av døra for en gåtur med Brage! 🙂
Heisann og god helg til deg! Jeg har vært innom Fotoknudsen sitt salg og fått meg mange deilig bilder fra året som har gått! Jeg har også fått tid til å lime de inn i fotoboka, du kan enkelt lage fotobok på deres nettsider, eller du kan gjøre som meg og bestille bildene hjem og lime dem inn i en fotobok selv! 😀
Fotoknudsen leverer kjapt og det er veldig enkelt å bruke nettsiden deres! Jeg bestilte bildene hjem via mobilen og har brukt mac´n til å lage fotobøkene jeg har fra tidligere! Begge deler gir gode minner og jeg elsker å se tilbake på årene som har godt og det å ha fotobøker gjør at det er lettere å se tilbake på tiden som har gått!
Du finner dine favoritter HER Husk at det er nå de har 40% rabatt på hele nettbutikken!!
Heisann og god fredag! I dag er dagen jeg skal innover til Oslo og til spesialist, jeg er veldig spent på hvordan dette går og hva legen vil stille av spørsmål. Jeg skal også ta en del blodprøver og dette er jeg i utgangspunktet ikke så veldig glad i, så veldig spent på om det blir i begge armer eller om de klarer seg med et stikk! Haha skjønner dere hvor nervøs jeg er eller? Men det skal også bli utrolig godt å ha vært der inne og snakket sammen med legen, høre hva hun har å si og hvordan jeg kan få en bedre hverdag, jeg håper ihvertfall at hun kan hjelpe meg videre på vei! 🙂
Jeg har fått brev i posten fra Stoffskifte-forbundet og de har fylt brevet med masse innhold. Dette gjør at jeg får mer informasjon angående min egen sykdom og blir bedre kjent med symptomer og hvordan jeg kan legge tilrette for min egen sykdom på best mulig måte.
Heisann og god torsdag til deg! I dag har jeg ligge på sofaen og slappet av hele dagen! Jeg har gjort veldig lite og sett veldig mye serie. I går var jeg nemlig på kjøretur ned til Porsgrunn for en tur innom jobb og jeg må bare si at jeg fikk verdens beste velkomst fra barna! Han ene gutten kom løpene rett mot meg idet han så meg! Så kom flere av barna løpende mot meg og fanget mitt var fult på 1-2-3! 😀 Jeg elsker slike velkomster og det gjør at jeg savner hverdagen enda mer!
Jeg skulle virkelig ønske jeg kunne være en del av barnas hverdag igjen og være med på å utvikle de skjønne små individene, men akkurat nå har kroppen min mer enn nok med å ta vare på seg selv. Og det må jeg lytte til selv om det er vanskelig og selv om jeg skulle ønske jeg kunne være på jobb hver eneste dag! Etter turen innom jobb ble det fysio også kjøreturen hjem igjen. Da kalte sofaen igjen.
Hei og god mandag til deg! I dag har jeg slappet godt av på sofaen og hentet frem litt energi til den nye uka! Skulle gjerne ha vært en tur på jobb slik alle andre er, men har nå heller passet på kroppsformen her hjemme på sofaen! Haha nei jeg har jo aldeles ikke vært ute på gåtur og holdt kroppen ved like, men jeg har ladet batteriene!
Jeg kjenner at kroppen fortsatt bruker lang tid på å komme seg etter at jeg har gjort noe, i dag har jeg hatt meg en tur på butikken og når jeg kom hjem måtte jeg sette meg ned og slappe av litt igjen før jeg kan begynne på noe nytt! Dette tar tid og jeg jobber med å smøre meg med tålmodighet. Det har jeg ikke alltid så alt for mye av da jeg lett kan bli rastløs og har lyst til å gjøre så utrolig mye annet enn å sitte her i sofaen og se serie! Og jeg kan igrunnen melde om at serie er kult og sykt digg 1 kveld eller dag i ny og ne.. Men overhode ikke gøy når du kommer ut i den andre uka av den tilværelsen!!
Veldig glad for å ha den lille store firbeinte kompisen min med meg så blir ikke dagene så alt for tomme!
Det finnes store forskjeller på Instagram og den virkelige hverdagen og jeg skal være så ærlig og si at jeg også viser mye av “glansbildene” fordi det er mye av de jeg ser av alle andre, en skulle nok vært flinkere til å vise de andre sidene også, men igjen så blir jeg mest fornøyd når jeg legger ut et bilde av fin natur, en blid og fornøyd Silje og bilder som sprer glede og som viser glede. Jeg vet nå ikke helt om de sprer glede, det kommer nok heller an på mottakeren som ser bildene. Men for meg så gir det mer glede enn å se kjipe bilder. Men det går nok også på det at jeg kanskje ikke føler meg tøff nok til å legge ut de andre type bildene, de bildene som viser at man har det tøft og at ikke alt er tipp topp hele tiden. For hvem er det vel som lever i et helt perfekt liv uten en eneste nedtur i løpet av dagen eller uka?
Men hvem har vel ikke lyst til å dele blinkskudd som dette? Hvor vær og naturen snakker så godt sammen, det å få til å dele fine bilder er noe jeg syntes er veldig gøy! Jeg elsker hvordan alle de fine fargene harmonerer og passer så bra sammen. Men igjen så skulle man nok vært flinkere til å dele andre type bilder! 🙂
Hvor skal man egentlig finne informasjon angående lavt stoffskifte?? Jeg prøvde meg ganske kjapt med å saumfare nettsiden deres, men her var det svært lite å finne da nettsiden er veldig lite brukbar spør du meg! Jeg søkte litt på google og via google kom jeg til artikler som stoffskifteforbundet hadde lagt ut på deres sider, så jeg fant frem til noe på nettet. Men jeg er heldig og har familie som har og som sitter på masse informasjon, så jeg fikk flere blader og to bøker med informasjon i. Det var godt å kunne bla seg frem til litt informasjon og få svar på noen spørsmål som en sitter på!
Den andre plassen jeg har funnet en del informasjon er på facebook gjennom andres erfaringer, det finnes flere grupper og den ene gruppa heter “Stoffskifteforbundets UNG-gruppe” Her har flere av de andre med lavt stoffskifte delt sine er erfaringer og tips med hverandre, det er godt å lese at flere sliter med det samme som jeg gjør og det å kunne få tips til hva man kanskje kan prøve for å få en bedre hverdag. Det er også godt å vite at man ikke er alene om å føle det på den eller den måten.
De er også flinke til å holde kurs ved gjevne mellomrom så jeg gleder meg til det dukker opp et nytt kurs som jeg kan delta på, da har man muligheten til å stille spørsmål direkte til den som holder kurset og du får også møte andre som har problemer med stoffskiftet sitt. Man kan jo også ha høyt stoffskifte, men da sliter man igjen med noe annet enn det jeg med lavt stoffskifte gjør. Men et kurs eller foredrag er en ypperlig anledning til å bli kjent med flere andre som er i samme situasjon som en selv!
Hei dere! Aller først vil jeg bare takk for alle tilbakemeldinger jeg har fått angående åpenheten rundt det å få lavt stoffskifte, jeg har fått mange fine meldinger av kjente og ukjente og setter utrolig stor pris på alle sammen! Dersom det er noen som har spørsmål rust dette må dere ikke nøle med å stille meg spørsmål! Jeg skal svare så godt jeg kan! 🙂 Vi har tatt turen opp på hytta i dag og skal nyte noen dager med frisk høstluft og deilig natur rundt oss. Det blir godt å komme litt vekk fra stua jeg har bodd i den siste uka! 🙂 Så nå skal et miljøskifte nytes! 😀
Disse bildene er fra en tidligere hyttetur, men jeg har ikke fått delt de med dere enda så da tenkte jeg at det passet seg bra akkurat i dag! Ønsker deg en superfin helg! 😀
Ja nå er du kanskje veldig spent på hva som er dagens aktivitet og det skal jeg fortelle deg at det er så utrolig lite som å bli liggende på sofaen og hente frem noen krefter til å orke å lage middag senere i dag. Det er nemlig ikke så mye som skal til før jeg er helt utslitt. Etter at jeg fikk lavt stoffskifte har jeg ikke fungert optimalt gjennom en hel dag, jeg må bruke tid på å ta meg sammen og komme gjennomføre enkelte oppgaver. Derfor vil høydepunktene og oppturene være små, men veldig gode!
Brage holder meg stort sett med selskap når jeg ligger i senga eller på sofaen og lader opp til nye “oppgaver”. Dette kan være alt fra å sette på en vaskemaskin og henge opp klærne etterpå, til å reise til og fra legen, eller innom jobb en tur. Det skal altså ikke mye til før jeg må “lade” igjen og da skal det ikke en powernap som tidligere holdt for meg, her snakker vi om timer og kanskje dager. Og da snakker vi om at dette er alt jeg gjør i løpet av en dag. Enten så henger jeg opp klær og vasker et par maskiner, eller så er jeg en tur hos legen eller butikken, eller så får jeg til en gåtur i løpet av dagen. Men det er det, da ligger jeg på sofaen resten av dagen/kvelden.
Hei dere! Dette innlegget har jeg brukt tid på å skrive og finne ut av om jeg skal dele eller ikke! Det har vært noen heftige uker og jeg har kjent på et stort følelsesspekter! Jeg har gått fra å fungere i hverdagen til å overhode ikke fungere og til å få masse god støtte og hjelp av alle rundt meg. Jeg er takknemlig for alle de fine menneskene jeg har rundt meg <3 Det har vært noen tøffe uker og jeg tror nok det er jeg som har taklet dette aller verst av alle. Det å ikke kunne fungere som vanlig og være en del av den hverdagen en så sårt vil være en del av, det har ikke vært lett. Men jeg tenkte jeg ville fortelle dere litt mer om hva som har skjedd de siste åtte ukene av livet mitt. Jeg har bestemt meg for å være ekstremt åpen og ærlig angående dette, for å kanskje kunne hjelpe et eller flere andre mennesker der ute som har fått samme diagnose som meg.
På forhånd vil jeg bare si at dette er et av de lengste innleggene jeg har skrevet, men har prøvd å dele opp med bilder innimellom så dere får puste underveis i lesingen!
I juni 2020 var jeg nede hos legen og tok en blodprøve da kroppen overhode ikke fungerte opptimalt og jeg lå på sofaen store deler av uka. Det var tungt å være på jobb og kroppen hadde mer enn nok med å bare være tilstede uten å bli brukt. Derfor tok jeg en blodprøve for å se om jeg hadde nok av vitaminer og mineraler i kroppen. I tillegg skulle stoffskiftet mitt sjekkes da jeg har en større sjans for å få lavt stoffskifte. Og etter legetime en ukes tid etter at blodprøvene var tatt fikk jeg (i en alder av 26 år) over telefon-legetimen vite at det var stoffskiftet mitt som var lavt. Legen skulle skrive ut resept på tabletter og jeg skulle begynne å ta en tablett hver morgen.
Uka etter dette gikk jeg ut i tre ukers ferie. Da kunne kroppen selv velge tempo og aktiviteter, jeg hadde et rolig tempo de kommende ukene og etterhvert som tiden gikk følte jeg meg også noe bedre. Når man starter på Levaxin (de tablettene legen skrev ut til meg) vil man aldri kjenne en endring den første eller andre uken etter at medisineringen har startet. Det sies at man må vente hele 8 uker fra man starter med en dosering (tablettstyrke) før man kan få utslag på en riktig blodprøve, det vil si at kroppen din bruker 8 uker på å ta imot og la tabletten bli en del av livsstilen din. Etter 8 uker med en dosering vil man kunne ta en ny blodprøve for å se hvordan verdiene dine nå er.
Som du kanskje skjønner så er dette en veldig tidkrevende sykdom i starten. Man vil heller aldri/veldig sjeldent treffe med riktig dosering første gang man får tabletter som skal regulere stoffskiftet i kroppen. Derfor vil det ta deg flere ganger med justering for å finne den rette doseringen. Og når du tenker på at det går 8 uker mellom hver gang du kan endre på doseringen så vil du forstå at dette tar faktisk bortimot flere måneder, kanskje halvår og kanskje så mye som et helt år før man treffer på den riktige doseringen. Jeg har lest og hørt fra andre at det vil ta tid før man finner den rette doseringen, og dette er jeg forberedt på. Det som er veldig fint å tenke på er at etter at man har brukt alle disse månedene på å finne riktig dosering er at man som oftest vil leve et mest mulig “normalt” liv som alle andre med den rette doseringen. Da vil det bare være å ta sjekk blodprøver en gang i blant for å holde et øye med det slik at en kan endre doser dersom en ser at det er nødvendig. Da vil det nok ikke være den største endringen som må til heller.
Når det kommer til legens kunnskap på dette området så må jeg bare si at de fleste allmennleger (fastleger) kan svært lite om sykdommen. Derfor har jeg bestilt meg en time på privatklinikk i Oslo for å komme inn til spesialister med en gang. Noen velger å gjøre dette etter 5 år, mens andre klarer seg med fastlegen. Det er veldig individuelt og det er ingenting som er riktig eller feil. Men utifra kunnskapen hos min fastlege har jeg valgt å ta kostnaden og reise inn til spesialister med en gang.
Jeg er heldig som har familie med stoffskifte og ikke minst en lillesøster som jeg har vokst opp med som har dette. Jeg kunne stille henne en del spørsmål og fikk svar på flere av tingene jeg lurte på. Dette er det ikke alle som er så heldige og kunne gjøre. Man sitter som regel med en hel del spørsmål etterhvert som ukene går. Man kan lure på alt fra vitaminer og mineraler, til hva som er grunnen for at du ligger slått ut på sofaen eller hvorfor tårene kommer ut av det blå. Det finnes mange tegn på at man har lavt stoffskifte og det kan være veldig vanskelig å oppdage, dersom man ikke har gener som tilsier at man bør sjekke stoffskiftet når man tar blodprøve hos legen. Det er mange som går flere å med stoffskiftesykdom i kroppen uten å skjønne det og uten at legen tenker i den retningen. Fastlegene er også veldig opptatt av at dersom du ligger “innenfor” verdiene så er stoffskiftet bra, men her har jeg lært at du kan ha lavt stoffsikifte dersom du ligger innenfor normalen også fordi det kan hende kroppen din fungerer best på toppen av normal-skalaen og ikke på bunn slik du kanskje gjør nå.
Noen av symptomene på at du har lavt stoffskifte er:
♦ Tretthet og depresjon
♦ Treghet
♦ Tørr hud
♦ Vektøkning
♦ Hevelse rundt øynene
♦ Frysninger
♦ Forstoppelse
♦ Uregelmessig menstrasjon
Det kan også være disse symptomene:
♦ Svært tørr og flassende hud
♦ Hårtap
♦ Depresjon
♦ Slapphet
♦ Konsentrasjonsvansker
♦ Heshet
Jeg hadde flere av disse symptomene og har det fortsatt, for det er ikke slik at alle symptomer forsvinner med en gang man starter på medisiner. Det vil ta tid å bli bra og det vil ta tid før symptomene forsvinner. En vil også lære seg å leve med flere av de i det daglige. Min reise har ikke foregått i mer enn 8 uker nå siden jeg startet på medisiner, men jeg har hatt en helt syk berg-og-dalbane disse 8 ukene. Jeg har gått fra å føle meg mye bedre til å være helt på bunn igjen. Jeg startet juli med ferie og avslapning, kroppen kjentes etterhvert noe bedre og jeg tenkte at nå er jeg på riktig vei, dette var det som skulle til. Så kom august og jeg skulle tilbake til jobb i barnehage. Det kom til å bli spennende å se om formen holdt seg like bra etter at jeg startet jobb som uka føre med ferie og avslapning. Den første uka på jobb gikk overraskende bra, det var få barn og jeg var heldig som fikk mye kontortid. Jeg brukte også den første uka på å fortelle kollegaer på avdelingen og styrer om at jeg hadde fått lavt stoffskifte og litt om hva det gikk ut på dersom jeg skulle komme til å slite litt. Helga ble brukt til avslapning og familietid.
Uke nr. 2 tilbake etter ferien ble en del hardere, da skulle resten av barna starte på avdelingen og vi ble full gruppe igjen. Dette gjorde den 2. uka mer hektisk enn den første uka og jeg kjente at kroppen begynte å “hangle” litt igjen. Svimmelheten var plutselig tilbake og enkelte arbeidsoppgaver unngikk jeg å gjøre. Jeg prøvde meg på noe kontortid gjennom dagene da de nye barna hadde korte dager og jeg kunne trekke meg litt tilbake når de hadde reist hjem. Det reddet meg nok veldig den uka der. Så kom det en ny helg med avslapning og oppladning til enda en uke.
Den tredje uka var det HELDIGVIS bare 3 dager, da vi skulle ha planleggingsdager torsdag og fredag. Vi reiste på hyttetur på onsdagen og skulle ha planleggingsdagene på hytta, dette for å skape samhold og fellesskap og få til noe sosialt samtidig som at vi skulle planlegge høsten. Det var nok her det gikk litt opp for meg hvor sliten kroppen faktisk var, jeg la meg tidlig på onsdagen og orket ikke være alt for sosial hverken torsdag eller fredag kveld. Vi reise hjem tidlig lørdag og resten av helga mi gikk til avslapning og oppladning til den nye uka. Jeg hadde allerede kjent på at kroppen var sliten og når jeg traff sofaen på lørdagen trillet tårene, jeg viste ikke hvorfor, men de trillet i evigheter, det tok aldri slutt og jeg gjorde rett og slett veldig lite resten av helga. Ladet opp til ny uke. Lite visste jeg at den kommende uka, uke nr. 4 skulle bli så tøff som det den ble. Jeg klarte meg på jobb med hjelp av x antall nocco og iskaffe. Men hver dag jeg kom hjem den uka landet jeg på sofaen, tårene trillet og jeg fungerte overhode ikke. Kroppen sa stopp, jeg var ikke sosial, jeg orket ikke lage mat og jeg var vel et sant mareritt og bo sammen med den uka der. Jeg visste ikke hva jeg orket selv om jeg hadde lyst til å være med på ting, men det eneste jeg gjorde var å ligge rett ut på sofaen, spiste middag og la meg tilbake på sofaen og sov/slappet av frem til jeg skulle legge meg. Da fant jeg senga i åtte – halv ni tiden. Onsdag ble det rett og slett en egenmeldingsdag da svimmelheten og kvalmen var tilstede både første og andre gang jeg prøvde å stå opp. På torsdagen denne uka sa jeg til styreren i barnehagen at dette klarer jeg ikke, jeg fungerer ikke inne på avdelingen og er helt tappet for alt som er av energi, hun heiv seg rundt og imøtekom meg på en super måte. Vi skulle prøve ut at jeg skulle være på stor avdeling på fredagen og se hvordan det var. Da fungerte kroppen litt bedre og jeg følte meg litt ovenpå, klarte å gjennomføre arbeidsdagen på en grei måte og være i samspill med barna.
Uke 5 kom og jeg prøvde meg på min avdeling igjen, ja det gikk, men ikke en optimal løsning, tirsdagen kom og vi skulle ha møte, vi laget en slagplan for hvordan de fine kollegaene mine kunne hjelpe til og tilrettelegge for at jeg skulle ha det best mulig på jobb. Onsdagen kom og jeg fungerte i underkant av 2 timer, før jeg rett og slett kollapset på jobb, Kroppen sa stopp og etter samtale med styrer og med mamma om hva jeg skulle endte det opp med en sykemelding. Jeg måtte rett og slett lytte til kroppen og nå skal jeg gi den litt tid til å bli bra før jeg skal prøve meg tilbake på jobb. For jeg fungerer rett og slett ikke på jobb, sånn som kroppen er nå. Dette er fordi kroppen ikke er riktig medisinert og da klarer man ikke å gjennomføre det som en egentlig skal gjennomføre. Alle ønsker å være “normale” og være en del av “normalen”. Det er ihvertfall et stort ønske jeg har og jeg gleder meg til å kunne være en del av normalen igjen! Jeg gleder meg til å fungere på jobb, smile og være i godt humør selv om det kan være hektisk og mye å gjøre. Jeg er veldig glad i jobben min og ikke minst det første som møter meg når jeg kommer på jobb, mange barn som er superglade for å se meg og som gjerne vil gi meg en god klem. Dette er ikke til å ta forgitt og jeg gleder meg til å kunne møte det hver eneste hverdag igjen! <3
Ja dette var kanskje veldig mye informasjon på en og samme tid, men jeg følte ikke at jeg kunne dele det opp i flere innlegg og jeg lover deg at du skal få være en del av den videre reisen min! Jeg har en liten vei igjen å gå, men jeg holder motet oppe og gleder meg til ting er på stell igjen! 😀
