Utelåst

God morgen!
Jeg har faktisk verdens beste eller verste historie å fortelle. I går tok jeg med meg noen herlige venninner på tur til Sverige, vi er en av de 3-4 siste bilene som kommer inn på ferjekaia, heldigvis hadde vi forhåndsbestilt så vi måtte jo komme med! Etter mye om og men står vi endelig bakerst inne på båten, noe som var en utrolig lettelse og vi kan endelig starte sverigeturen med buffet og full pakke! Vi fikk bord helt fremst i buffeten og hadde en super utsikt hele overfarten! 

Etter at taxfreehandelen var gjennomført og vi hadde slappet av ved bordet var det på tide å finne riktig nedgang og få posene inn i bilen føre turen gikk videre til Nordbysenteret. Vi finner bilen og jeg låser opp bagasjerommet, legger alle posene våre baki, og når dette er gjort lukker jeg bagasjerommet og er 100 prosent sikker på at jeg holder nøkkelknippet i hånden. Birgitte spør om nøkkelknippet for å låse opp døra og jeg ser på den og innser at bilnøkkelen ikke lengre er på knippet… Den har falt av og med min flaks så har den falt av mens bagasjerommet sto åpent og nå er alle dører og bagasjerom låst og vi fire jentene står på utsiden uten mulighet til å komme oss inn i bilen.. 

Neste tanke er hvordan i H****** skal vi få tak i denne nøkkelen, så går det et lys opp og vi må jo få gitt beskjed om at vi har klart å låse oss ute fra bilen. Selvfølgelig står bilen bakerst og alle de som jobber på båten står fremst fordi vi snart er i land.. Christina og meg tråkker oss vei gjennom alle bilene og kommer oss frem til mannen, jeg har latterkrampe fordi dette er grusomt og jeg er helt hjelpesløs… klarer å fortelle mannen der foran at vi har låst oss ute, heldigvis skjer dette oftere enn vi aner, så han hadde alt av utstyr og kom bak til oss etter at de hadde begynt å tømme båten. 

Etter mye om og men gir mannen opp og forlater oss ganske irritert fordi han ikke fikk opp bildøra… Dette ender med at vi må selv ringe bergningsbil i Sverige og dama jeg får kontakt med spørr 5-6 ganger om HVOR bilen står når jeg startet samtalen med navnet mitt og at jeg har låst meg ute fra bilen som står inne på Color Viking i kaia på Strømstad… etter at vi har prøvd flere ganger å få bilen til å komme, ringer mannskapet til bergingsbilen for oss og mannen i den andre enden mener han skal klare å være der på ti minutter og få dirket opp låsen.

Etter 7 min har bergingsmannen enda ikke kommet og mannskapet har startet med å fylle opp båten med biler igjen nede også og vi innstiller oss på bli med ferja tilbake til Sandefjord, så sier mannskapet at han kommer og så ser vi han komme løpende mot oss med utstyret i hånden. Ingenting kan beskrive den følelsen av å se bilen bli låst opp og få hentet ut nøkkelen fra bagasjerommet igjen og sette seg i bilen og kjøre den fort som fy ut fra ferja.

To min etter at vi er kommet oss ut av ferja lukker de porten og ferja reiser, hvor gullflaks skal man vel ikke ha, må ha vært skjebnen at vi kom seint og havnet bakerst på ferja. Men man føler seg ganske hjelpesløs der man står og kikker på en låst bil uten å kunne gjøre noe som helst. Få minutter senere var vi kommet oss til senteret og klare for litt shopping. Christina syntes bilder i offentligheten er kleint, mens vi andre er klare for litt snapping ;-P

Jeg hadde en helt fantastisk dag i går, disse jentene er bare de beste og jeg er så glad for at de alle er i livet mitt og tar så godt vare på meg! Vet ikke hva jeg skulle gjort uten de! Kan alltid regne med de og blir alltid i godt humør når de er i nærheten! <3
 

1 kommentar

Siste innlegg