Hvis det ikke ligger på sosiale medier, har det da skjedd?

Er det slik å forstå at man ikke har trent, vært i aktivitet eller sett venner hvis ikke det er dokumentert gjennom Instagram, Snapchat og Facebook? Jeg tror vi er godt i gang med å skape en verden og et samfunn som er helt avhengig av å få publisert noe på sosiale medier, om ikke daglig, så ihvertfall flere ganger i løpet av uka. Ikke minst at vi er helt avhengig av å få positiv feedback på det vi deler. Og er det samfunnet vi lager, er det et samfunn som en egentlig har et ønske om å leve i?

Dette er noen av tingene som har poppet opp i hode mitt disse ukene og dagene som jeg ikke har vært aktiv på bloggen. Ja for det første så må man ha noe å blogge om og for det andre så føler jeg det går mye på det å vise alle de positive og bra sidene ved seg selv og sitt liv. Jeg skal være helt ærlig med deg og si at jeg er elendig på å vise de mindre gode sidene, dagene og tankene. Disse dagene holder jeg meg som regel unna sosiale medier og bloggen. Istedenfor å kanskje vise den siden også, for det er jo sånn at ingen er perfekte og har et helt perfekt liv uten feil og mangler, men det er som regel ikke disse sidene vi viser til hverandre, og hvorfor skal det være sånn?

Jeg tror at en av grunnene til at det har blitt slik er fordi vi alltid skal prestere og være gode på det vi gjør. Vi smiler og sier at alt er fint, selv om det kanskje ikke er sånn, egentlig har du en sykt kjip dag hvor ingenting går riktig vei. Men alt er bra, er det ikke? Jeg føler selv ihvertfall at en lever i en verden hvor en automatisk skal “konkurrere” om hvor godt og fint en har det, fremfor å vise den hele og fulle sannhet. Vi legger ut fine bilder på Instagram og sender positive snap til venner og kjente. Men dagen er kanskje ikke så bra likevel, men det gjør jo ikke noe å vise det motsatte? Det å vise det motsatte vil jo gjøre at de som mottar dette bildet oppfatter at du har enda en super dag, du klarte å komme deg på trening for 4 dag og gang denne uka, mens mottakeren sitter kanskje med enda mer og dårlig samvittighet fordi hun/han ikke har vært å trena en eneste gang denne uka… Det vil jo gjøre noe med selvbildet vil det ikke?

Jeg har faktisk blitt så egoistisk at jeg har unfollow folk som gir meg et dårlig selvbilde, for det å oppleve at du blir trøkt enda lengre ned i sofaen av å se enkelte type bilder, det gjør vondt og hvorfor skal noen andre få lov til å gi meg enda mer dårlig samvittighet enn det jeg allerede har, eller få meg til å mislike meg selv enda mer enn det jeg allerede gjør? Derfor har jeg tatt tak og fjernet en del av de jeg fulgte, rett og slett for at det jeg ønsker å se i sosiale medier skal gi meg lyst, energi, vilje og glede til å ville komme meg ut av sofaen eller gjøre noe hyggelig med andre. Eller bare bli glad på andres vegner!

Men tilbake til utgangspunktet, har jeg trent dersom det ikke er lagt ut et bilde av det på instagram? Jeg har jo gjort akkurat det samme selv om det ikke ligger ute, men hvis ikke en legger det ut, er det jo heller ingen som vet hvor flink du har vært. Er det sånn at vi er avhengig av den positive feedbacken fra kjente og ukjente på sosiale medier? Jeg skal jo være så ærlig å si at jeg syntes det er gøy og stas når folk liker bildet mitt på Instagram, uansett hva bildet inneholder. Og jeg regner med at jeg ikke er den eneste personen som syntes det er gøy/ stas å bli lagt merke til. En føler seg nok litt ekstra sett dersom folk liker bildet. Og kommer det en kommentar da smiler jeg nok litt ekstra.. hva med deg?

0 kommentarer

Siste innlegg