Fotobøker, dette er noe jeg håper jeg aldri kommer til å slutte med! Jeg elsker at de står tilgjengelig og at en enkelt kan starte med å bla seg gjennom de, der finner jeg mange gode minner og kan også se tilbake på tiden som har gått! Det skjer mye på fem år og jeg har nok endret meg mye som person på disse årene. Det er gøy å kunne åpne en bok og kikke og ikke måtte bla seg gjennom tusenvis med rare bilder på mobilen for å finne de gode bildene!
Og hvem setter seg egentlig ned og kikker gjennom 7 år tilbake med bilder på mobilen/pc´n for å se på minner? det er noe jeg aldri gjør for så tålmodig er jeg rett og slett ikke! Jeg er en person som har tatt ekstremt mye bilder opp gjennom og en av tingene jeg setter pris på nå er at jeg har fanget de beste bildene i fotobøker, disse bøkene kan man enkelt ta frem og kikke gjennom!
Noen av bøkene er laget for hånd, mens andre er laget i programmet til Fotoknudsen, her fungerer begge deler utrolig godt og det som er så utrolig fint er at jeg enkelt kan skrive til hvert enkelt bilde dersom jeg ønsker det! Jeg pleier å ta måned for måned og skrive litt om hva som skjedde den måneden og eventuelt skrive til det enkelte bildet om det trengs. Av og til kan et bilde trenge en forklaring, men andre ganger sier bildet mer enn tusen ord i seg selv! 😀
I 2015 hadde jeg vært på reise det siste halve året og tenkte at alle disse opplevelsene vil jeg bevare i en bok, da skrev jeg bildene ut på vanlig ark fra skriveren hjemme, klipte ut og limte inn i bok med hvite sider, senere har jeg funnet ut at Fotoknudsen sitt bildeverktøy fungerer utmerket til dette og prøvd meg på den måten også!
Det jeg ikke skjønte første gang jeg laget bok på fotoknudsens hjemmeside var at den enkelt kunne utvides videre, derfor ble det to bøker for året 2019. Og året 2020 blir i hjemmelaget bok igjen, men med ordentlige fotobilder fra Fotoknudsen! 😀
Man finner sin variant og den måten en selv ønsker å ta vare på minnene på, men jeg må si at det å samle bilder fra et år i en eller flere bøker er utrolig fint! Dette kommer jeg til å fortsette med!
Og du, bruker du koden SUPER50AW får du 50% på hele nettbutikken deres! Klikk deg inn HER, og lag boken, bildene eller veggbildet som foreviger de fine minnene du har! 😀 Husk at det nærmer seg desember og dersom du ønsker julekort og julegaver til venner og familie, er det nå det kan være lurt å bestille! Da er du sikret at det kommer til tiden og du kan senke skuldrene når julen nærmer seg! 😀 Tilbudet varer ut 19.10.20
Heisann og god fredag! I dag er dagen jeg skal innover til Oslo og til spesialist, jeg er veldig spent på hvordan dette går og hva legen vil stille av spørsmål. Jeg skal også ta en del blodprøver og dette er jeg i utgangspunktet ikke så veldig glad i, så veldig spent på om det blir i begge armer eller om de klarer seg med et stikk! Haha skjønner dere hvor nervøs jeg er eller? Men det skal også bli utrolig godt å ha vært der inne og snakket sammen med legen, høre hva hun har å si og hvordan jeg kan få en bedre hverdag, jeg håper ihvertfall at hun kan hjelpe meg videre på vei! 🙂
Jeg har fått brev i posten fra Stoffskifte-forbundet og de har fylt brevet med masse innhold. Dette gjør at jeg får mer informasjon angående min egen sykdom og blir bedre kjent med symptomer og hvordan jeg kan legge tilrette for min egen sykdom på best mulig måte.
Hei dere! Aller først vil jeg bare takk for alle tilbakemeldinger jeg har fått angående åpenheten rundt det å få lavt stoffskifte, jeg har fått mange fine meldinger av kjente og ukjente og setter utrolig stor pris på alle sammen! Dersom det er noen som har spørsmål rust dette må dere ikke nøle med å stille meg spørsmål! Jeg skal svare så godt jeg kan! 🙂 Vi har tatt turen opp på hytta i dag og skal nyte noen dager med frisk høstluft og deilig natur rundt oss. Det blir godt å komme litt vekk fra stua jeg har bodd i den siste uka! 🙂 Så nå skal et miljøskifte nytes! 😀
Disse bildene er fra en tidligere hyttetur, men jeg har ikke fått delt de med dere enda så da tenkte jeg at det passet seg bra akkurat i dag! Ønsker deg en superfin helg! 😀
Hei dere! Dette innlegget har jeg brukt tid på å skrive og finne ut av om jeg skal dele eller ikke! Det har vært noen heftige uker og jeg har kjent på et stort følelsesspekter! Jeg har gått fra å fungere i hverdagen til å overhode ikke fungere og til å få masse god støtte og hjelp av alle rundt meg. Jeg er takknemlig for alle de fine menneskene jeg har rundt meg <3 Det har vært noen tøffe uker og jeg tror nok det er jeg som har taklet dette aller verst av alle. Det å ikke kunne fungere som vanlig og være en del av den hverdagen en så sårt vil være en del av, det har ikke vært lett. Men jeg tenkte jeg ville fortelle dere litt mer om hva som har skjedd de siste åtte ukene av livet mitt. Jeg har bestemt meg for å være ekstremt åpen og ærlig angående dette, for å kanskje kunne hjelpe et eller flere andre mennesker der ute som har fått samme diagnose som meg.
På forhånd vil jeg bare si at dette er et av de lengste innleggene jeg har skrevet, men har prøvd å dele opp med bilder innimellom så dere får puste underveis i lesingen!
I juni 2020 var jeg nede hos legen og tok en blodprøve da kroppen overhode ikke fungerte opptimalt og jeg lå på sofaen store deler av uka. Det var tungt å være på jobb og kroppen hadde mer enn nok med å bare være tilstede uten å bli brukt. Derfor tok jeg en blodprøve for å se om jeg hadde nok av vitaminer og mineraler i kroppen. I tillegg skulle stoffskiftet mitt sjekkes da jeg har en større sjans for å få lavt stoffskifte. Og etter legetime en ukes tid etter at blodprøvene var tatt fikk jeg (i en alder av 26 år) over telefon-legetimen vite at det var stoffskiftet mitt som var lavt. Legen skulle skrive ut resept på tabletter og jeg skulle begynne å ta en tablett hver morgen.
Uka etter dette gikk jeg ut i tre ukers ferie. Da kunne kroppen selv velge tempo og aktiviteter, jeg hadde et rolig tempo de kommende ukene og etterhvert som tiden gikk følte jeg meg også noe bedre. Når man starter på Levaxin (de tablettene legen skrev ut til meg) vil man aldri kjenne en endring den første eller andre uken etter at medisineringen har startet. Det sies at man må vente hele 8 uker fra man starter med en dosering (tablettstyrke) før man kan få utslag på en riktig blodprøve, det vil si at kroppen din bruker 8 uker på å ta imot og la tabletten bli en del av livsstilen din. Etter 8 uker med en dosering vil man kunne ta en ny blodprøve for å se hvordan verdiene dine nå er.
Som du kanskje skjønner så er dette en veldig tidkrevende sykdom i starten. Man vil heller aldri/veldig sjeldent treffe med riktig dosering første gang man får tabletter som skal regulere stoffskiftet i kroppen. Derfor vil det ta deg flere ganger med justering for å finne den rette doseringen. Og når du tenker på at det går 8 uker mellom hver gang du kan endre på doseringen så vil du forstå at dette tar faktisk bortimot flere måneder, kanskje halvår og kanskje så mye som et helt år før man treffer på den riktige doseringen. Jeg har lest og hørt fra andre at det vil ta tid før man finner den rette doseringen, og dette er jeg forberedt på. Det som er veldig fint å tenke på er at etter at man har brukt alle disse månedene på å finne riktig dosering er at man som oftest vil leve et mest mulig “normalt” liv som alle andre med den rette doseringen. Da vil det bare være å ta sjekk blodprøver en gang i blant for å holde et øye med det slik at en kan endre doser dersom en ser at det er nødvendig. Da vil det nok ikke være den største endringen som må til heller.
Når det kommer til legens kunnskap på dette området så må jeg bare si at de fleste allmennleger (fastleger) kan svært lite om sykdommen. Derfor har jeg bestilt meg en time på privatklinikk i Oslo for å komme inn til spesialister med en gang. Noen velger å gjøre dette etter 5 år, mens andre klarer seg med fastlegen. Det er veldig individuelt og det er ingenting som er riktig eller feil. Men utifra kunnskapen hos min fastlege har jeg valgt å ta kostnaden og reise inn til spesialister med en gang.
Jeg er heldig som har familie med stoffskifte og ikke minst en lillesøster som jeg har vokst opp med som har dette. Jeg kunne stille henne en del spørsmål og fikk svar på flere av tingene jeg lurte på. Dette er det ikke alle som er så heldige og kunne gjøre. Man sitter som regel med en hel del spørsmål etterhvert som ukene går. Man kan lure på alt fra vitaminer og mineraler, til hva som er grunnen for at du ligger slått ut på sofaen eller hvorfor tårene kommer ut av det blå. Det finnes mange tegn på at man har lavt stoffskifte og det kan være veldig vanskelig å oppdage, dersom man ikke har gener som tilsier at man bør sjekke stoffskiftet når man tar blodprøve hos legen. Det er mange som går flere å med stoffskiftesykdom i kroppen uten å skjønne det og uten at legen tenker i den retningen. Fastlegene er også veldig opptatt av at dersom du ligger “innenfor” verdiene så er stoffskiftet bra, men her har jeg lært at du kan ha lavt stoffsikifte dersom du ligger innenfor normalen også fordi det kan hende kroppen din fungerer best på toppen av normal-skalaen og ikke på bunn slik du kanskje gjør nå.
Noen av symptomene på at du har lavt stoffskifte er:
♦ Tretthet og depresjon
♦ Treghet
♦ Tørr hud
♦ Vektøkning
♦ Hevelse rundt øynene
♦ Frysninger
♦ Forstoppelse
♦ Uregelmessig menstrasjon
Det kan også være disse symptomene:
♦ Svært tørr og flassende hud
♦ Hårtap
♦ Depresjon
♦ Slapphet
♦ Konsentrasjonsvansker
♦ Heshet
Jeg hadde flere av disse symptomene og har det fortsatt, for det er ikke slik at alle symptomer forsvinner med en gang man starter på medisiner. Det vil ta tid å bli bra og det vil ta tid før symptomene forsvinner. En vil også lære seg å leve med flere av de i det daglige. Min reise har ikke foregått i mer enn 8 uker nå siden jeg startet på medisiner, men jeg har hatt en helt syk berg-og-dalbane disse 8 ukene. Jeg har gått fra å føle meg mye bedre til å være helt på bunn igjen. Jeg startet juli med ferie og avslapning, kroppen kjentes etterhvert noe bedre og jeg tenkte at nå er jeg på riktig vei, dette var det som skulle til. Så kom august og jeg skulle tilbake til jobb i barnehage. Det kom til å bli spennende å se om formen holdt seg like bra etter at jeg startet jobb som uka føre med ferie og avslapning. Den første uka på jobb gikk overraskende bra, det var få barn og jeg var heldig som fikk mye kontortid. Jeg brukte også den første uka på å fortelle kollegaer på avdelingen og styrer om at jeg hadde fått lavt stoffskifte og litt om hva det gikk ut på dersom jeg skulle komme til å slite litt. Helga ble brukt til avslapning og familietid.
Uke nr. 2 tilbake etter ferien ble en del hardere, da skulle resten av barna starte på avdelingen og vi ble full gruppe igjen. Dette gjorde den 2. uka mer hektisk enn den første uka og jeg kjente at kroppen begynte å “hangle” litt igjen. Svimmelheten var plutselig tilbake og enkelte arbeidsoppgaver unngikk jeg å gjøre. Jeg prøvde meg på noe kontortid gjennom dagene da de nye barna hadde korte dager og jeg kunne trekke meg litt tilbake når de hadde reist hjem. Det reddet meg nok veldig den uka der. Så kom det en ny helg med avslapning og oppladning til enda en uke.
Den tredje uka var det HELDIGVIS bare 3 dager, da vi skulle ha planleggingsdager torsdag og fredag. Vi reiste på hyttetur på onsdagen og skulle ha planleggingsdagene på hytta, dette for å skape samhold og fellesskap og få til noe sosialt samtidig som at vi skulle planlegge høsten. Det var nok her det gikk litt opp for meg hvor sliten kroppen faktisk var, jeg la meg tidlig på onsdagen og orket ikke være alt for sosial hverken torsdag eller fredag kveld. Vi reise hjem tidlig lørdag og resten av helga mi gikk til avslapning og oppladning til den nye uka. Jeg hadde allerede kjent på at kroppen var sliten og når jeg traff sofaen på lørdagen trillet tårene, jeg viste ikke hvorfor, men de trillet i evigheter, det tok aldri slutt og jeg gjorde rett og slett veldig lite resten av helga. Ladet opp til ny uke. Lite visste jeg at den kommende uka, uke nr. 4 skulle bli så tøff som det den ble. Jeg klarte meg på jobb med hjelp av x antall nocco og iskaffe. Men hver dag jeg kom hjem den uka landet jeg på sofaen, tårene trillet og jeg fungerte overhode ikke. Kroppen sa stopp, jeg var ikke sosial, jeg orket ikke lage mat og jeg var vel et sant mareritt og bo sammen med den uka der. Jeg visste ikke hva jeg orket selv om jeg hadde lyst til å være med på ting, men det eneste jeg gjorde var å ligge rett ut på sofaen, spiste middag og la meg tilbake på sofaen og sov/slappet av frem til jeg skulle legge meg. Da fant jeg senga i åtte – halv ni tiden. Onsdag ble det rett og slett en egenmeldingsdag da svimmelheten og kvalmen var tilstede både første og andre gang jeg prøvde å stå opp. På torsdagen denne uka sa jeg til styreren i barnehagen at dette klarer jeg ikke, jeg fungerer ikke inne på avdelingen og er helt tappet for alt som er av energi, hun heiv seg rundt og imøtekom meg på en super måte. Vi skulle prøve ut at jeg skulle være på stor avdeling på fredagen og se hvordan det var. Da fungerte kroppen litt bedre og jeg følte meg litt ovenpå, klarte å gjennomføre arbeidsdagen på en grei måte og være i samspill med barna.
Uke 5 kom og jeg prøvde meg på min avdeling igjen, ja det gikk, men ikke en optimal løsning, tirsdagen kom og vi skulle ha møte, vi laget en slagplan for hvordan de fine kollegaene mine kunne hjelpe til og tilrettelegge for at jeg skulle ha det best mulig på jobb. Onsdagen kom og jeg fungerte i underkant av 2 timer, før jeg rett og slett kollapset på jobb, Kroppen sa stopp og etter samtale med styrer og med mamma om hva jeg skulle endte det opp med en sykemelding. Jeg måtte rett og slett lytte til kroppen og nå skal jeg gi den litt tid til å bli bra før jeg skal prøve meg tilbake på jobb. For jeg fungerer rett og slett ikke på jobb, sånn som kroppen er nå. Dette er fordi kroppen ikke er riktig medisinert og da klarer man ikke å gjennomføre det som en egentlig skal gjennomføre. Alle ønsker å være “normale” og være en del av “normalen”. Det er ihvertfall et stort ønske jeg har og jeg gleder meg til å kunne være en del av normalen igjen! Jeg gleder meg til å fungere på jobb, smile og være i godt humør selv om det kan være hektisk og mye å gjøre. Jeg er veldig glad i jobben min og ikke minst det første som møter meg når jeg kommer på jobb, mange barn som er superglade for å se meg og som gjerne vil gi meg en god klem. Dette er ikke til å ta forgitt og jeg gleder meg til å kunne møte det hver eneste hverdag igjen! <3
Ja dette var kanskje veldig mye informasjon på en og samme tid, men jeg følte ikke at jeg kunne dele det opp i flere innlegg og jeg lover deg at du skal få være en del av den videre reisen min! Jeg har en liten vei igjen å gå, men jeg holder motet oppe og gleder meg til ting er på stell igjen! 😀
Endelig kan vel alle si nå! Nå er toppbildet på bloggen endelig byttet ut! Et år senere klarte jeg endelig å få rotet meg til å bytte toppbilde eller header om du vil kalle det det. Jeg er fornøyd med det nye bildet og skal prøve å bytte det litt oftere i tiden fremover! 🙂
Heisann og god lørdag kveld! Vi har hatt to dager med planlegging og det har vært veldig bra å få snakket sammen uten barn tilstede og det å kunne planlegge både aktiviteter og dagene gjør at det kanskje blir litt lettere å kunne gjennomføre ting i praksis! 😀 Vi reiste opp til Gaustablikk på hytte der, da fikk vi også litt sosialt på kveldene og det har som vanlig vært helt tipp topp! 😀
Oppe på Gaustablikk ble det flere gåturer og aktiviteter som har vært tipp topp og gjøre sammen med de herlige kollegaene mine! Vi har fått lov til å bli med inn i musikkverden, spille på “instrumenter”, dans med verdens flinkeste kollega, drama og spontanitet, og ikke minst yoga! Så gøy å prøve litt forksjellig og få påfyll til aktiviteter å gjennomføre sammen med barna! 😀
God morgen og god onsdag til deg! 😀 I dag er vi halvveis gjennom den første uka mi tilbake på jobb, og det går unna det er ihvertfall sikkert! I dag skal jeg og mitt personale på avdelingen ta imot de første nye barna! Jeg er superspent og gleder meg til å bli kjent med barna og foreldrene! 😀
Dette er barn som jeg har sett litt til fra før av, de har eldre søsken i barnehagen og derfor har vi invitert de til å komme denne uka, slik at ikke alle kommer mandag 3. August. Det å få nye barn på avdelingen er veldig spennende og ikke minst krevende. Vi er godt forberedt og det kommer til å gå veldig bra, det gjør det alltid! En må bare være tålmodig og ta tiden til hjelp så kommer alle barna inn i barnehagens rutiner, men nå i starten er det barnehagen som tilrettelegger for hvert enkelt barn sine rutiner. Da enkelte barn sover flere ganger om dagen og trenger mer av det ene og andre enn hva andre barn trenger.
Heisann og god tirsdag til deg! I går hadde vi oss en deilig gåtur rundt i Brevik, vi gikk hjemmefra og opp til Dammene i Brevik, der er det en veldig fin utsikt utover Eidangerfjorden og ut mot Langesund. Halvveis på veien dukket sola opp og gav oss varme til resten av gåturen. Vi gikk videre rundt byen og kikket litt i byen før gåturen gikk videre opp og hjem igjen! En deilig start på dagen! 😀
Heisann og god morgen til deg! Her har jeg startet dagen med en deilig gåtur sammen med Brage. Vi gikk den vanlige runda på rundt 3km og på hjemover turen plukket jeg med meg et par lilla blomster som sto i veikanten. Men her kommer noen deilige bilder fra lørdagen! Vi kjørte ut til en holme på utsiden av Tønsberg og la oss til sammen med et par vennepar! 😀
Sola skinte og det var overhode ikke vind i nærheten! Det ble flere timer ute på holmen med bading og vannscooterkjøring!
Etter å ha kjørt scooterne hjem og fått i oss litt mat tok vi turen på besøk til de vi hadde vært med tidligere på dagen, det ble en veldig koselig kveld og se på denne fine solnedgangen og utsikten da! 😀
